«Hvis du ikke har noe å skjule har du ikke noe å frykte»

De av oss som er nervøse for EUs datalagringsdirektiv og andre fremstøt for å øke overvåkingsnivået i det digitale samfunnet blir ofte møtt med utsagnet «hvis du ikke har noe å skjule har du ikke noe å frykte» – om enn ofte formulert på andre vis.

Nei, vi har ikke det. Men det er ikke det som er poenget. Her er poenget, fra en som er mer veltalende enn meg:

«Hvis vi blir observert i alt vi gjør løper vi hele tiden risikoen for å bli korrigert, dømt, kritisert eller endog kopiert. Vi blir som barn, holdt i sjakk av vaktfulle øyne, konstant på vakt mot at våre handlinger – nå eller i fremtiden – kan bli brukt for å implisere oss, av hvilken som helst myndighet som har fått interesse for våre en gang private og uskyldige handlinger. Vi mister vår individualitet, fordi alt vi gjør kan observeres og lagres.

Hvor mange av oss har opplevd å stoppe opp i en samtale de siste fire og et halvt årene, plutselig klar over at noen kan lytte på det vi sier? Det var kanskje en telefonsamtale, eller det kan ha vært en epost eller en chat eller en samtale på et offentlig sted. Temaet var kanskje terrorisme eller politikk eller Islam. Vi stopper plutselig, nervøse for at ordene våre kan tas ut av kontekst, så ler vi av vår egen paranoia og fortsetter. Men oppførselen vår har endret seg, og ordene våre velges på et annet vis.

Dette er tapet av frihet som vi opplever når privatlivet vårt tas fra oss. Dette er livet i tidligere Øst-Tyskland, livet i Saddam Husseins Irak. Og det er vår fremtid dersom vi tillater et evig våkent og overvåkende øye inn i våre privatliv.»

(Bruce Schneier, http://www.schneier.com/blog/archives/2006/05/the_value_of_pr.html)

Vi har rett på privatliv. Privatliv er det å kunne holde ting for oss selv.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *