Trailblazingens uendelige ensomhet

Da dama og jeg fikk oss vår aller første hund i 1981 kalte vi den Frodo. Og i de årene vi hadde den måtte vi igjen og igjen forklare for andre hvor det navnet kom fra. Det var forsåvidt greit nok. Men i dag kunne det ikke falt meg inn å kalle en hund opp etter en figur fra Ringenes Herre. Det hadde vært like harry som å like fotball.

På slutten av 80-tallet var jeg den første i Norge som kjørte Unix på en Macintosh. Nå gjør alle sammen det.

For ca ti år siden skrev jeg et bloggposting her (selv om den ikke er her nå lenger) med en anmeldelse av boka A Game of Thrones som ingen jeg kjente hadde hørt om før. Og nå er det søren meg ikke fred å få for Game of Thrones meg ditt og Game of Thrones meg datt.

Egentlig synes jeg at folk kunne slutte å etterligne meg hele tiden. Er det for mye forlangt?

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *